Er Du Misstenksom?

Ordspråkene 18:13, sier: “For den som svarer på en sak før han hører den, blir det bare dårskap og skam”.

Har du noen gang hvert misstenksom og til slutt sett at det ikke var slik du trodde det var? Jeg tror nok det. Jeg håper denne fortellingen kan gjøre noe med oss og hva vi gjør med vår neste. Jeg har selv vært misstenksom mot andre helt uten grunn. Men når når kjærlighet kom, bet ikke mistanken så dypt lenger og en er fri.
Fortellingen har verdifull undervisning i seg selv. Den lærer at at ting ikke alltid er som vi tror den er, og at det er bedre å leve livet uten alltid å være mistenksom. 


En ettermiddag, var en liten gruppe menn og spiste lunsj på en privat golf klubb. Alle var medlemmer av klubben, bortsett fra én. Han var gjest og en venn av en av medlemmene.
Når mennene hadde fullført sitt måltid, trakk en av dem ut av lommen en svært sjelden mynt som han nylig hadde kjøpt. Mannen glødet av begeistring da han passerte den dyrebare mynten rundt bordet. Hver mann undret når de holdt mynten i hånden og fikk høre historien bak den. Eieren av mynten fortalte at dette var den eneste mynt i sitt slag i tilværelsen, og han kjøpte det til halve prisen av hva den var verdt.

Plutselig forsvant mynten. Eieren spurte hva som skjedde med den. Hver mann sverget at han hadde gitt mynten til naboen sin. Den siste mannen som skulle ha holdt den nektet å ha fått det i det hele tatt, og ingen kunne fortelle hvor det nå var.

Et hastig søk ble gjort; stolene ble trukket vekk fra bordet, duken ble slått tilbake, og hver mann reiste seg. Men etter 20 minutter vanvittig søk, var det ikke noe annet sted å lete.
Mynten var borte.

-«Noen her må ha tatt den» utbrøt eieren, mens ansiktet hans ble rød.

En av mennene reiste seg og sa: «Vi bør alle bli undersøkte. Jeg tilbyr meg selv først.»

Enhver mann rundt bordet uttrykte straks sin vilje til å bli undersøkt, bortsett fra én mann - og han var ikke medlem av klubben. Han var gjest.

«Jeg vil ikke bli undersøkt,» erklærte han. «Jeg har ikke stjålet mynten, så hvorfor skulle jeg bli utsatt for en slik uverdigehet?»

Det var en storm av protester. Hvorfor skulle ikke han være villig dersom alle de andre var det? Gjestene ristet på hodet, men han brydde seg ikke hva de andre gjorde eller sa. Og han trosset noen å sette en hånd i lomma hans.

En av mennene sa: «Så er det bare en ting igjen å gjøre. Ingen må forlate dette bordet før politiet ankommer».

En veldig gammel servitør, som sto nær bordet hadde noe på sitt hjertet. Han la merke til at det ikke var pepper på en av de andre bordene. Så han ba pent om å få låne pepper fra bordet der all kontroversen ble fokusert på. Han løftet pepper børsen fra bordet, og til alles sjokk, der lå mynten som manglet!

Striden var over.

Eieren av mynten spurte nå gjesten. «Hvorfor var du så sta om å bli undersøkt? Hvorfor nektet du? Hva var det som var så farlig?»

Gjesten pustet lettet ut og sa:
«Ingen ville ha trodd meg, særlig fordi jeg holdt munn i fra begynnelsen av. Faktum er at jeg er også en myntsamler. Og mynten som du har er ikke den eneste i tilværelsen. Det er en kopi som jeg kjøpte for to uker siden i Paris. Jeg trodde min var den eneste på den tiden. Jeg tok den med hit i dag for å vise alle denne mynten. Den er i lommen min akkurat nå. Men jeg sa ikke noe om den fordi jeg ikke ønsket å dempe din entusiasme.
Nå, hvem ville ha trodd det jeg nettopp sa for 10 minutter siden?» 


Hvert mistenksomme medlem i gruppen så på hverandre med beklagelse i øynene.

Ting er ikke alltid hva de synes. Det er bedre å stole på, selv om vi noen ganger tar feil, enn å leve livene i mistanke og anklagelse.
Kjærlighet tror ikke det verste om andre, den mener alltid det beste. 


~Frankie~